Villsauen, reven og kjærligheten

En sjarmerende feel-good-dokumentar om Hilde (45) og de ukonvensjonelle valgene hun har gjort i sitt liv. 

 

Hilde Buer sa opp sin godt betalte jobb, solgte alt hun hadde og flyttet med datteren og samboeren til øya Grøneng ved Florø. Etter kort tid døde samboeren, og Hilde og datteren satt aleine igjen på Grønenga. På øya var det rev, og mange av lammene ble drept. Hilde sendte bud etter en revejeger og et nytt kapittel begynte i Hildes liv.
Villsauen som rase har trolig vært uendret siden steinalderen. I 1950 var det bare ca 2000 villsau igjen i Norge. Nå nærmer tallet seg nå 30 000. Det at flere og flere bønder velger å satse på villsau er med å redde en sauetype med gener tilbake til steinalderen.
Ved å drive heløkologisk med villsau slik Hilde Buer gjør, bevarer hun kysttradisjonene og viser at det er mulig å drive konkuransedyktig, bærekraftig og etisk.

Filmen viser forskjeller i vær, vind og årstider – noe som er viktig for å kunne illustrere hvordan det er å bo på en øy i havgapet.

 Den har vært vist på følgende festivaler:
* EKO-Film-Festival i Dresden, 2009. * Cine Eco 2007 Serra da Estrela, Portugal. * The Baltimore Women’s Film Festival 2007, Baltimore (USA). * DOCSDF 2007, Mexico City (Mexico). * Matsalu International Nature Film Festival, Lihula (Estonia). * Eco-Etno-Folk Film Festival 2007, Slatioara (Romania). * Ecofilm Festival 2007, Rhodos (Greece). * Intl. Wlodimiers Puchalski Nature Film Festival 2007, Lodz (Poland). * Wildlife Vaasa Festival. * EnviroFilm 2007, Banska Bystrica (Slovakia). * 5th Annual DocuFest 2007 Wilmington, North Carolina (USA). * Upsalla International Shortfilm Festival 2006, (Sweden). * WT Os Internasjoniale Film Festival 2006, Os (Norway). Ekofilm 2006, Praha (Czech Republic). * Silverdocs 2006 , Washington D.C.  (USA)